Malaria for nybegynnere
En av verdens verste mordere heter malaria. Mytene rundt malaria er mange, men sykdommen er et problem mest for fattige fastboende i tropene. For deg som bare skal reise i malarialand er det ingen grunn til panikk.
Malaria og malariamedisin er begge både skumle og fascinerende. En halv milliard mennesker blir årlig smittet av sykdommen. Et par millioner dør. Vi klarer ikke å stoppe smitten. Vi har medisin som for så vidt fungerer, men dessverre kan den også føre til ubehagelige bivirkninger, både fysisk og psykisk. Er medisinen verdt å ta?
“Mal-aria” betyr “dårlig luft”. Man skjønte tidlig at sykdommen kunne henge sammen med at man oppholdt seg ved brakkvann og klam, stinkende luft. Myggland. Problemet er størst der, men overalt hvor det er mygg kan også malaria finnes. Og myggen er nærmest altetende, den tar gjerne til takke med blod fra aper, frosk, fugler eller store hjortedyr. Så den klarer seg bra.
Myggens utrettelige blodtørst overgås bare av biologers vilje til å kartlegge artsmangfoldet på Jorda. Foreløpig har de funnet tre tusen forskjellige myggarter. Nesten fire hundre av disse kan smitte mennesker med malariaparasitter og gjøre oss syke. I noen tilfeller så syke at vi dør, i andre tilfeller bare så syke at vi ønsker at vi var døde. Konsekvensene av smitten varierer med hvilken parasitt man får i seg. Av fire varianter, vivax, malariae, ovale og falciparum, er det den siste det virkelig er grunn til å bekymre seg for. Den dreper.
En fattig trøst er at i myggens øyne er vi smittebærerne. Det er nemlig like riktig å si at vi smitter myggen med malaria som at den smitter oss. Både menneske og mygg er malariaparasittens slaver.
For å overliste oss bruker parasittene et komplisert kretsløp. Det hverken begynner eller slutter noe sted, men la oss begynne med en sunn og frisk blivende myggemamma. Blodtørstig virrer hun rundt. Alt hun trenger er bittelitt blod til å modne eggene sine med. Før eller senere finner hun det hun søker. Et menneske, antagelig sovende. Myggen lurer seg uansett usett innpå, for sola har gått ned. Myggemamma vipper frem snabelen sin og plugger seg til, som en annen sjømann som snarest i land i Hamburg. Noen ganger går det bra. Andre ganger kommer myggen ut for et menneske med malaria, og forlater byttet sitt som en smittet og snart syk mygg.
Parasittene følger blodet ned i myggens mage. Er det varmt nok våkner malariaparasittene til liv og har seg i noen voldsomme orgier. I all lidenskapen smelter småtassene sammen, og fester seg som cyster til veggene i myggens magesekk. Vi vet ikke hvordan myggen opplever det, men kanskje er det en utløsende faktor bak myggens tidvis selvmorderiske oppførsel.
Snart sprekker cysten. Parasittene sprer seg i myggekroppen, og samles igjen i myggens spyttkjertler. Neste gang myggen stikker, følger parasittene med stoffene som sendes inn i offerets blod. Raskt frakter blodstrømmen dem til leveren.
Der roer de seg i minst 11-12 dager. Noen blir liggende i dvale på ubestemt tid, måneder og år kan gå før de utvikler seg videre. Andre går i gang med å invadere og ødelegge røde blodlegemer mens de sprer seg rundt i kroppen og utskiller giftstoffer. Den nye smittebæreren blir liggende syk, ute av stand til å forsvare seg mot mygg. Sånn har vi kretsløpet gående, tilsynelatende til evig tid.
Kampen mot malaria har naturlig nok handlet om å eliminere bare den ene smittebæreren, nemlig myggen. Mange metoder brukes, alt fra den kraftige håndspåleggelsen utført på myggerygger over hele verden, til myggnett og myggspiraler. Der de ikke har råd til å la være brukes fremdeles DDT. Alt like nytteløst, vi blir ikke kvitt blodsugerne. Blir vi ikke kvitt myggen, blir vi heller ikke kvitt malariaparasittene. Som reisende i visse områder er derfor medisin mot malaria noe du må forholde deg til.
Det finnes måter å sikre seg helt mot malariasmitte på. Den sikreste metoden er å oppholde seg i kjølige land og langt unna internasjonale flyplasser. Vil du til varmere strøk må du hele tiden være i rom med air-condition og sørge for å være innsmurt med giftstoffer. Det blir ikke rare reiseopplevelsene av sånt.
For reiser til steder hvor malaria finnes, tilbys et bredt utvalg medisiner som kan hindre parasittene i å utfolde seg fritt om de nå skulle komme seg inn i kroppen din. Problemet er bare at, vel, det er egentlig mange problemer med disse medisinene.
For det første er det ikke sikkert at de virker. Parasittene utvikler resistens mot medisin i et skremmende høyt tempo. Typisk vil du finne at medisin X gir 70 prosent beskyttelse mot malaria i et gitt område. Hm. I teorien står det om livet ditt. Hvor mange kondomer hadde blitt solgt om de ble markedsført slik: «Med denne på er det bare tre av ti jenter som blir gravide»? Ikke så mange, tipper jeg. Men ok, hvis du vet nøyaktig hvor du har tenkt deg og du har oppdatert informasjon om hvilke parasitter som finnes der, så kan du ofte finne en medisin som gir god beskyttelse.
Problem nummer to er også grunnen til at vi aldri blir kvitt malaria. Medisinen er relativt dyr. Man må nemlig ta medisinen både før, under og etter opphold i smitteområder. I noen land kan du fort bruke flere kroner på beskyttelse mot malaria enn på mat eller overnatting. Noen medisiner er det også begrenset hvor lenge kan brukes før bivirkninger gjør det direkte usunt å fortsette. Medisinene er altså ikke et alternativ for fattige mennesker bosatt i områder med malaria. Det er det evig mange nok som gjør. Parasittene vil aldri slippe opp for kropper å spre seg via.
Det tredje problemet med medisinen er bivirkningene. Lista er latterlig lang. Huden blir mer følsom for sollys. Ikke direkte skadelig, men heller ikke spesielt ønskelig ved reiser i tropene. Man opplever kvalme og oppkast, krampe, utslett, hårtap, forstyrret hjerterytme, svimmelhet, balanseforstyrrelser, paranoia, søvnproblemer og avsindige mareritt. I verste fall kan medisinen utløse angst og psykotiske reaksjoner. At en annen kjent bivirkning er depresjoner overrasker deg neppe. Tragisk nok har personer blitt drevet helt inn i klinisk galskap og selvmord. Virkestoffene i medisinen blir i blodet i lang tid mens de brytes ned, så effektene kan oppleves i mange måneder etter at man har sluttet med å ta medisinen.
Heldigvis rammes få av de alvorligste bivirkningene, men det er lett å bli skremt. Særlig når vi vet at ingen helt forstår hvorfor eller hvordan medisinene virker. De mest effektive virkestoffene har man bare plukket ut av planter fra regnskogen. Etter råd fra en medisinmann. En med fjærhatt og skummel maske, innbiller jeg meg. Så har de puttet stoffene inn i piller og testet dem litt på rotter, før de la medisinen ut for salg. Nå sitter medisinfabrikantene på et sted med svømmebasseng og tjenere og håper det beste, mens pengene strømmer inn.
Om du velger å bruke malariamedisin bør du prøve den hjemme, i god tid før du reiser. Kanskje oppdager du at reisen trolig blir bedre uten medisinbruk. Selv om du finner riktig medisin for reisemålet ditt, til en pris du kan leve med og uten at du begynner å se rosa elefanter straks du svelger pillen, er det fremdeles minst ett springende punkt igjen å ta stilling til: Skal du tenke på ditt eget beste eller på det som er best for verden, her representert ved livene til lokalbefolkningen i regionen du vil besøke?
I motsetning til hva mange tror, kan malaria stort sett enkelt kureres. Én behandlingsform består av et kontrollert inntak av store doser av den samme medisinen som reisende kan bruke for å unngå å bli smittet. Denne behandlingen er billig, og derfor også den som tilbys til lokalbefolkning som smittes. Problemet er at jo flere som bruker medisinene som forebyggende middel mot malaria, jo raskere oppstår mutasjoner av parasittene, og jo raskere blir medisinene ubrukelige som kur for de lokale som virkelig trenger det.
Om du setter andres liv like høyt som ditt eget, så bør du gjøre som dem. Bruk medisinen bare som kur hvis du faktisk blir smittet. Spør du legen din til råds får du klar beskjed om at for din egen helses skyld så må du ta medisin. Det er jobben til legen å si det. Likevel bør du i det minste undersøke hvilken type malaria som faktisk finnes i området du skal besøke. Er det den dødelige typen er det større grunn til å ta medisin enn hvis det ikke er det.
Vanlige, enkle forholdsregler du kjenner hjemmefra er alt du trenger for å unngå å bli stukket av mygg. Får du et myggstikk eller to er likevel sjansen for at du er smittet veldig liten. Vær bare ekstra oppmerksom på feberanfall og kuldetokter under og etter reiser i malariaområder, og oppsøk øyeblikkelig lege hvis du har mistanke om smitte. I slike områder får du raskt en diagnose og eventuelt behandling av en lokal lege. Dette kan de alt om. Snart kan du reise frisk og rask videre.
Det er ikke ofte du kan gjøre valg som både redder liv, som sparer deg for penger og som mer sannsynlig sparer deg for plager enn påfører deg dem. Dette er et sånt valg!
Bilder:
- Kan bruke generelle bilder av mygg.
- Typisk myggjungel
- Amazonas, fint, men malariamygg lurer i skyggen